Forfatter

Christian K. Nordtømme

Christian er grunnlegger av Skriftlig.no og jobber som markedsførings-coach og rådgiver for små bedrifter. Han er utdannet journalist, har skrevet både frilans, fast hos Aller-gruppen, som tekstforfatter og konsulent i reklamebyrå, og som blogger på ulike platformer.

90
artikler
jo ... desto

Jo før, jo heller, heter det, men ellers egner den andre jo-en seg bedre som en desto. Jo tidligere du kommer, desto bedre. Jo større, desto bedre.

mars 1. 2007
1 min
på det nåværende tidspunkt

... er en fantastisk kronglete variant av ordet nå. Hvis nå blir for_ enkelt, kan man ty til uttrykk som _for øyeblikket_ eller _for tiden.

feb. 16. 2007
1 min
isteden eller i stedet

Begge varianter er lov, og de kan brukes om hverandre. Isteden skrives i ett ord, i stedet i to. Det samme gjelder istedenfor og i stedet for. Logikken bak det…

feb. 15. 2007
1 min
altfor

Altfor få skiller mellom adverbet altfor, som i altfor lite, altfor sent, og alt for, som i kongens motto: Alt for Norge.

feb. 8. 2007
1 min
hverken eller verken

I omtrent femti år var verken riktig stavemåte, mens hverken var skjøvet ut i kulda. Ettersom brukerne selv aldri ble skikkelig overbevist, ble imidlertid hverken gjeninnført i det norske språk…

feb. 6. 2007
1 min
etter hvert

Etter hvert er to ord, men ettersom er ett ord, i hvert fall om det brukes i betydningen fordi eller siden. Etter hvert som er tre ord, og hvis man…

feb. 6. 2007
1 min
harde mellomrom

På alle pc-er og i alle tekstbehandlingsprogrammer finnes det mulighet til å sette inn et hardt mellomrom i stedet for et vanlig, mykt et. Fordelen med harde mellomrom er at…

feb. 6. 2007
1 min
banning

Det sier seg nærmest selv. Man bør unngå banning, og drive en viss selvsensur. Man bør imidlertid ikke redigere banneord ut av direkte sitater; hvis du må ha med sitatet,…

feb. 6. 2007
1 min
kompliment (m)

Kompliment uttales komplimang. Det rimer på restaurant, klang og sang. Hvis du husker det, så blir det også lettere å huske at kompliment er et hankjønnsord. Du fikk en kompliment.

feb. 6. 2007
1 min
armatur (m)

Armatur er et hankjønnsord. Det heter en armatur, armaturen.

feb. 6. 2007
1 min
en gang – engang

Det var en gang ... Altså det var en spesiell tid. Eller, om vi snakker om arkitektur, så kan det ha vært en korridor. Men det var ikke engang, for…

feb. 5. 2007
1 min
en del

Det er en del skribenter som skriver "en del" i ett ord. Det kan nok komme av at det ligner litt på ord som endog, endatil, enhver og engang. Det…

feb. 5. 2007
1 min
fokus

Med mindre vi skriver om fotografi, optikk, brennglass eller lignende (eller visse emner innen geologi og medisin), så har vi liten grunn til å trekke "fokus" inn i det vi…

jan. 31. 2007
1 min
bak frem

... skrives i to ord. Det betyr at noe står vendt gal vei. "Dette huset står Fram bak," står det ved en byggeplass på Skøyen. Det betyr noe annet.

jan. 17. 2007
1 min
allikevel – likevel

Det litt amputerte likevel er som regel bedre enn fullversjonen. Allikevel virker ofte enten barnslig eller anstrengt og gammeldags, avhengig av språket det er omgitt av.

jan. 8. 2007
1 min
Å ta bedre bilder

Gå nærmere. Ofte står fotografen for langt unna motivet. Bruk blitz. Enten for å belyse motivet godt nok, eller bare for å lette opp skygger. Skru gjerne ned styrken på…

des. 30. 2006
2 min
Å skrive bedre

Noen ganger kan det være godt å ha en liten liste man kan gå gjennom for å sjekke om man har husket absolutt alt. Dette er ikke en slik liste…

nov. 22. 2006
3 min
utropstegn

Utropstegn blir ofte misbrukt. Noen ganger er det nødvendig og naturlig med et utropstegn, og det kan være effektivt for å poengtere noe overfor leseren. Men like ofte ødelegger det…

nov. 22. 2006
1 min
tankestrek/sitatstrek

Tankestrek brukes for å skape en litt lengre pause enn det et komma tilfører – og det klarer tankestreken å gjøre alene. Det skal med andre ord ikke stå noe…

nov. 22. 2006
1 min
spørsmålstegn

Spørsmålstegn brukes etter spørsmål, også selv om spørsmålet er retorisk eller er bygget opp som en konstaterende setning. Hvem vil ha kake? Vil du ha kake? Du vil ha kake,…

nov. 22. 2006
1 min
semikolon

Semikolon er litt gammeldags, men har noen nyttige bruksområder. Blant annet brukes semikolon til å skille mellom setninger innenfor en gruppe setninger: Kontrakten stemples og undertegnes i to eksemplarer, og…

nov. 22. 2006
1 min
punktum

Punktum har mange bruksområder, og de fleste er godt kjent. Man bruker punktum i forbindelse med ordenstall (1 betyr én, mens 1. betyr første. 2 betyr to, og 2. betyr…

nov. 22. 2006
3 min
komma

Komma er vanskelig å ha med å gjøre. De fleste har lært alle reglene, men det er likevel ikke alle som føler seg komfortable med kommaet. Det viktigste er å…

nov. 22. 2006
1 min
kolon

Hvis det som følger etter kolon er en hel setning skal setningen begynne med stor forbokstav. Etterfølges kolon av en opplisting eller en ufullstendig setning skal du bruke liten. I…

nov. 22. 2006
1 min
bindestrek

En bindestrek er ikke det samme som en tankestrek. Den er kortere og har andre bruksområder. En bindestrek brukes til å konstruere ord eller uttrykk, til å lette lesningen av…

nov. 22. 2006
1 min
anførselstegn

Anførselstegn har mange bruksområder. De kan blant annet brukes for å omslutte sitater, for å omtale et ord eller navn uavhengig av dets betydning, og for å markere ironi eller…

nov. 22. 2006
1 min
(sic.)

(sic.) betyr «således» eller «slik» og brukes, der det er nødvendig, for å påpeke at et ord eller en setning er gjengitt slik det sto i den originale sammenhengen. En…

nov. 22. 2006
1 min
& (et-tegnet)

Selv om & er synonymt med og, så er det forskjell på når man bruker de to. Det franske Et (&) brukes av og til i egennavn, men sjelden –…

nov. 22. 2006
1 min
apostrof

Apostrof skal bare brukes unntaksvis. Vanligvis bruker vi ikke apostrof i forbindelse med genitiv. Med ord som slutter på en s-lyd, som -s, -x eller –z, brukes imidlertid apostrof, men…

nov. 21. 2006
2 min
aksent

På norsk bruker vi hovedsakelig tre forskjellige aksenter, akutt, grav og cirkumfleks, som alle er obligatoriske der de hører hjemme i person- eller andre egennavn av utenlandsk opprinnelse. Ved Genève…

nov. 21. 2006
2 min
bli bedre til å skrive
Mål teksten din med ordvekten
Få umiddelbare svar på hvor lett teksten din er å lese
Prøv Ordvekten nå →